Rutine

Rutinebeskrivelse for pakking av objekter til transport

Pakkemetoder

Pakkematerialer

Materialer til utstillinger, oppbevaring og pakking skal hindre skader på objektene. Det er stor forskjell på om man pakker for for en kortvarig transport eller om man pakker for «evigheten». Det er også forskjell på om utstillingen skal stå en uke eller har karakter av å være permanent. Produkter endres, men noen materialer er bedre å velge enn andre. Emballasje til transport av kunst skal gi objekter fysisk beskyttelse. Både med tanke på miljø og budsjett er det ønskelig med gjenbruk av emballasje. Med tanke på bevaring av objektet er det da viktig at emballasjen er kjemisk stabil og ikke skadelig for objektet. Vi ønsker blant annet å unngå syrer og skadelige gasser.

Noen materialer er testet og er godkjent for museumsbruk. Svenske Riksantikvarieämbetet har laboratorium som opprettholder en nasjonal database med testede materialer. American Institute for Conservation (AIC) har en internasjonal database med testet materiale.

Det er to fremgangsmåter for utvelgelse av egnede materialer for bruk i kasser. Den første er å bruke bare materialer som gjennom «Oddy» testing har vist seg å være stabile og trygge. Oddytesten er en akselererende korrosjonstest som indikerer om et materiale kan ha skadelig innvirkning på objekter. Testen innebærer att man utsetter et materiale for stress under høy temperatur og høy luftfuktighet. Oddytesten er en effektiv metode for å teste mange materialer til en lav kostnad.

Dersom museet ikke har riktig emballasje, anbefales det å pakke objekter i syrefritt silkepapir før de pakkes i ytre emballasje slik at objektet ikke kan komme i kontakt med emballasjematerialer som er av feil kjemisk sammensetning.

Følgende er lister over materialer som er kjent for å være henholdsvis trygge eller uegnet som emballasje:

Kjemisk stabile pakkematerialer Kjemisk ustabile pakkematerialer
Polyetylen Tre
polypropylen Nitrocellulose
polykarbonat Celluloseacetat (kan frigjøre eddiksyre)
Polystyren Polyvinylchlorid (PVC; kan frigjøre saltsyre og flyktige tilsetningsstoffer.)
Akryl Polyvinylacetat (kan frigjøre eddiksyre)
Polytetrafluoretylen (Teflon) Polyuretan
Ubleket bomull og lin
Papir og kartong uten lignin

Vulkanisert gummi og annen plast inneholder svovelholdige forbindelser.

Tre og trebaserte materialer

Trebaserte materialer avgir korrosive organiske stoffer, f.eks. eddiksyre, maursyre, og formaldehyd. Nytt tre avgir mer skadelige stoffer enn lagret tre, men emisjonene fortsetter hele brukstiden. Det finnes stor naturlig variasjon i innhold av skadelige stoffer i samme treslag. Noen treslag anses være verre enn andre. Eksotiske treslag skal brukes med forsiktighet. Plater av laminert tre inneholder ofte ulike treslag i samme produkt og limstoffer og andre tilsetninger. De kan avgi store mengder skadelige stoffer. Jo lengre tid et objekt utsettes for disse materialene, og jo mindre volum det er , f.eks. i en liten monter eller i en kasse, dess mer skadelig er det for objektet.

Om tre ikke kan unngås, luft treverket og blokker platematerialet med aluminiumsfolie eller blokker med spesiell maling. Såkalt emisjonsfri platemateriale som zMDF kan likevel inneholde skadelige stoffer.

EUR paller må varmebehandles for skadedyr.
Furu og gran må brukes med forsiktighet. Eik, bjørk, bøk, teak må ikke brukes. Se Bevarande inomhusmiljø? Neutrala material  i museimiljø (2010) for mer informasjon.

Eksempel på kasser: http://www.shipart.com/pc-museum-crates 

Transportkasser 

De fleste lån som transportere, fraktes i en kasse. En god transportkasse beskytter mot klimasvingninger, støt og vibrasjoner. Det er mest bærekraftig å lage transportkasser som kan brukes under flere transportoppdrag. Avhengig av objektet, transportmåte og avstand kan også solide pappesker brukes. Fôring, isolasjon og pakking er likt for begge type kasser.

Kassene må være enkle å håndtere. Størrelsen på kassen bør selvsagt være i samsvar med objektet. Størrelsen på inngangsdører og heiser ved egen og låntakers institusjon bør sjekkes opp mot de transportkassene en har, eller ønsker å lage.

En velholdt kasse behandles med større respekt. For å gardere seg mot tyveri, foretrekkes forholdsvis anonyme kasser uten lett kjennelige attributter som viser opphav og innhold. Merkelapper med objektnummer, vekt, størrelse, kassens stilling under transport, og merker som viser kassens bunn og topp, er dog nødvendig.

En blank og lys farge utvendig på kassen har en gunstig innvirkning på kassens indre klimatiske forhold, fordi sollys reflekteres og kassen blir mindre oppvarmet enn om den hadde vært matt og malt i mørke farger. Det er en fordel for kurerene og transportfirmaet om museet bruker en spesifikk og gjenkjennelig farge på utsiden av kassen. Dette er særlig praktisk i forhold til utstillingsprosjekter som skal ha innlån fra mange forskjellige museer.

En godt isolert kasse stabiliserer temperaturen og dermed den relative fuktigheten inne i kassen. Isolasjonsmaterialene har en dobbel funksjon og holder objektet på plass i kassen. Informasjon om relativ fuktighet og temperatur i kassen under transporten, kan samles inn ved hjelp av en datalogger. Dersom det oppstår skader underveis, kan dataloggeren være med på å avgjøre om skadene skyldes belastende endringer i klimaet.

En isolert kasse er støt- og vibrasjon absorberende. Det er utarbeidet tabeller for å anslå hvilken tykkelse og hardhet en støtdempende fôring eller støttepute bør ha i forhold til objektets totale overflate, vekt og en antatt fallhøyde. Canadian Conservation Institute i Ottawa, Canada, har utviklet en «cushion design calculator» og et dataprogram (CCI PadCAD) som skal gjøre slik kalkulering lettere.

Det finnes også forskjellige typer belastningsindikatorer som viser om kassen har vært utsatt for støt eller rystelser. De kan festes inne i kassen eller synlig utenpå kassen og vil gi utslag dersom kassen håndteres uforsiktig. De kan til en viss grad forebygge dårlig håndtering.

Pakking av malerier

Det finnes flere forskjellige transportkasser og reiserammer tilgjengelig for pakking av malerier. Mens de fleste kasser/reiserammer fortsatt er laget av kryssfiner, kan de også fås kjøpt i aluminium og glassfiber. Kryssfiner har noen fordeler i forhold til andre materialer. Det er sterkt og lett, gir noe isolasjon, gir noe buffer for endringer i relativ fuktighet, er relativt billig, og kan lages uten spesialverktøy. Kasser av aluminium eller glassfiber fungerer best for mindre objekter. Dette pga. vekt, punkteringsmotstand, termiske egenskaper og pris.

Reiserammer

Reiserammer har blitt en industristandard for kunsttransport av flate objekter som malerier. Denne type kasse er ment å beskytte overflaten av et hvilket som helst maleri og gi mulighet til å håndtere maleriet uten å komme i kontakt med kunstverket. En reiseramme festes til baksiden av et maleri og gir mulighet for ledig plass rundt forsiden og rammen rundt verket. Avhengig av omstendighetene kan reiserammer ha en ytre kasse. Det er viktig å huske på at en reiseramme ikke er særlig støtdempende for objektet. Den kan brukes til mange transporter. Reiserammer er også en ypperlig måte å magasinere moderne malerier uten ramme.